|
|
| | |
 |
 Min gamle Henderson
har vært restaurert siden 1973 og vi har deltatt i mange sammenhenger. Denne dinosauren fra motorsykkelens barndom vekker
interesse uansett hvor jeg tar den med og jeg synes det er moro når folk sier de aldri har sett, spør og vil vite.
En tidlig motorsykkel fra Amerika som ikke lenger er så vakker og i tillegg sær og krevende å kjøre, er alltid spennende
å ta med på tur.
|
 |
 | |
Etter å ha kjørt 1200 km og vært på veien fra klokken 06:00 er det mørkt når man endelig kommer fram og så
får se HVOR STORT dette arrangementet er. Godt da å ha noen å ringe til inne på området som kan komme og lose en inn på
plass i mørket. "Ein kalltes Bier" til velkomst, samtalene er i gang og så glømmer man at egentlig er man sliten etter
den lange bilturen Først på morgenen etter blir det klart hvor mye folk og sykler det er. |
|
|
 |
| Etter ankomst er det å sjekke inn og vise sykkelen for TÜV. Visningen er en enkel
sikkerhets test. Som godkjenning ble deltakerskilt merket og er godkjent til start | |  |
|
| (Litt om kostnader)Det spesielt pregede skiltet er også kvittering på at jeg har ansvarsforsikring
for all kjøring i rallyet. Det fungerer som en godkjenning fra myndigheter på at jeg har lov til å kjøre på veiene i
forbindelse med dette kulturarrangementet, Hele weekenden kostet 20 Euro i forsikring. Jeg hadde ikke noen norsk trafikkforsikring.
For transporten til og fra i lukket varebil var bilens forsikring nok. |
|
| Stevnet blir åpnet med en flaggparade for de 13
nasjonene som var representert. Spesielt å være eneste nordmann og selv heise flagg mens nasjonalsangen spilles. Lørdag hadde
så en liten utfart på ca 40 km gjennom noen små byer og startfeltet med 440 startende tar sin tid å sende ut selv om
fem og fem reiser av gårde om gangen. Som startende nr 330 ble det romslig tid til å se på andre sykler, prate med kjente
og få forsåelse for hva man var med på. Ibbenbüren rallyet hadde 25 års jubileum og mange små detaljer i arrangementet
er nye for en nordmann. | |
|  |
|
|
| Det er ikke lett å fotografere med kamera ut av lomma på Rukka dressen mens man
manipulerer en 1916 Henderson på asfalterte skogsveier, gjennom småbyer og over kanaler. Arrangørene hadde lagt ei fin
løype med flaggvakter inne i småbyene. Veldig trivelig utfart når man kommer ut på landet. |
|
 |
Noen av syklene samlet bak
vertshuset, mens førerne "- kriegt ein bischen einbiss"
Foran vertshuset var det like mange, noen var reist videre og alle
var ikke kommet.. |
 Klikk her for å
åpne dette bildet
i et stort format og lagre det på disk |
|
|
|
| På slutten av tilbaketuren gikk turen inn i sentrum av Ibbenbüren for en suppetallerken,
brød og god tid til å kikke nærmere på de andre deltakerne som ble presentert med høgtaleranlegg og musikkorps. |
|
 | |
Etter utfarten på lørdag og en bekvem pause var mange påmeldt til "Gleichmässigkeit", det var
en egen konkurranse i arrangementet der det gjaldt å kjøre 2000 meter i en hastighet man hadde valgt på forhånd, fem
runder på en 400 meters grusbane. Grupper på fem startet samtidig som de ble presentert for publikum og innimellom
spilte også det storbandet opp live på indre bane. Det kunne kjøres med sykkelen man hadde for hele
arrangementet, eller en annen. Denne konkurransen er først og fremst et tilbud til de som har gamle sykler som ikke egner
seg til å framføre i moderne trafikk, men som likevel ønsker å vise dem fram enten det er i konkurranse med andre eller
bare for å vise at den går.
|
|
|
| På kvelden ble det arrangert et spektakulært
slalomløp for de som ville kjøre i mellom kjegler med eller uten lys på sykkel på en grusbane inntil sportsanlegget vi bodde på.
En heliumballong med kraftig lys inni ble holdt på plass over plassen og mange kjørte " full spik" i mellom kjeglene .
Store sidevognsmaskiner viste forbløffende egenskaper på grus og de mottok stor applaus. Hele kvelden lyste ballongen opp
leirområdet | | |  |
|
 | | | Igjen mente gamle Henderson at det å kjøre i bystrøk med røde
og grønne lys og venting på trafikk ble for mye. Sykkelen blir heit og klutsjen napper og vil kjøre. Samtidig går det også
litt for sakte og det rister en del. Så er terrenget åpent igjen og vi liker oss. Etter en fullstopp kryss med lang
ventetid fikk vi damplås, og all kraft forsvant. Ved ny start, hadde jeg mistet kicken igjen. Dette var tredje
kickpedal jeg ha laget til den! En dytt og vi var i gang likevel. Lenger ut i løpet, etter kaffepausen, fikk den ikke helt
lydløse motoren noe sydamerikansk rytme over seg og en kjapp titt på vippearmene fortalte at den på sylinder nummer to kjørte sitt
eget løp, med heller å danse i ring enn opp og ned. Vippearms brygga var løs. Vi er ikke bleike og fortsatte hjem på
tre sylindre. Vel hjemme ble det oppdaget at støtstanga til sylinderen også var borte. Den var et tap!
Under premieutdelingen for "Gleichmässigkeit" ble løse og forsvunne deler etterlyst, og en trivelig nederlender som hadde
funnet noe rart underveis, ble fulgt til en lykkelig Hendersoneier og støtstanga gjenforent med sin dinosaur.
|
|
|
| Henderson hadde fortalt at for mye av det gode
er for mye av det gode. Siden den store utfarten på søndag skulle inn i gamle Osnabrück med enda mere trange gater, trafikk
og gatelys, ble det ikke gjort noe forsøk på reparasjon Det er ikke løp for en slik maskin. Vi gir oss før vi har
ødelagt noe av betydning og velger å sette kursen hjem utpå søndagen etter å ha sett deltakerne av gårde. Neste gang
til Ibbenbüren får gjerne Henderson være med, men da bare på "Gleichmessigkeit".
I tysk trafikk må til det bremser, frigear og evne til lav hastighet, da blir det enda mer moro.
Til slutt ber jeg også om unnskyldning fordi jeg "skjøt" over et fullstopp-kryss i fart og skremte opp ellers sindige
og rolige veteranmotorsyklister som satt og ventet tålmodig -jeg trodde ikke Henderson hadde startet igjen om jeg hadde fått
stopp der. Jeg fikk kjeft som fortjent.
|
Noen motorsykkel fotografier
(Slå av script blocker!)
 |
|
|
|
|
